Troen på spøkelser er sterk i Andeby. Dette
ver skurker å benytte seg av! Allerede i den første historien Barks tegnet, "Sjørøvergull", ser vi Svarte-Petter kle seg ut som et spøkelse for å skremme Donald og guttene. Og selvsagt blir Donald skremt! I de tidligste beretningene, er det nemlig særlig de voksne som tror på spøkelser.
Er det så bare endene som er redde spøkelser? Så langt der i fra! Det klareste eksempel
et på det finner vi kanskje i "Hvem plyndret skipene?" Overraskende nok er det Skrues skipskapteiner og verdens modigste og tapreste detektiv som blir så redde at håret står opp gjennom hattene deres. Nå er det riktignok B-gjengen som står bak dette spøkeriet - de bruker sjøfolks tro på spøkelser til å plyndre Skrues skip.
De voksnes tro på spøkelser er altså sterk i Andeby. Hvordan er det så med barna? Ole, Dole og Doffen viser ofte sunn skepsis til spøkelsestroen, men vi finner flere eksempler på at de lar denne skepsis fare. I "Spøkelsestogmysteriet" møter de ravner som flyr med spøkelsesdrakter på seg. Ikke rart guttene blir skremt! 
Nå skal det ikke underslås at det faktisk er grunn til å bli skremt av spøkelser i Andeby. Onkel Skrue har for eksempel flere ganger møtt den avdøde hertug Kvakkesen i Don Rosas serie om Skrues Liv. Skrue har snakket med Kvakkesen-spøkelset, og han har til og med fått hjelp av mange forfedre i kampen mot de skurkaktige Wiskervillene! 
Ordentlige spøkelser kommer altså
dersom folk trenger hjelp av dem. Andre ganger kan et uhell få dem fram. En gang vekket for eksempel Donald en bråta indianerspøkelser fordi han var uforsiktig med elektrisitet. Indianerne levde opprinnelig på Kornelius Kvakks tid, og brukte å slappe av på eiendommer der Donald nå bor. Slappe-tradisjonen sitter nok i veggene enda.